Hva «programvisning» og «kontrollvisning» egentlig betyr på en monitor

Når jeg underviser i forhåndsvisning og monitorer, merker jeg at deltakerne ofte bruker de samme ordene om ulike ting. «Monitor» kan bety en skjerm på kamerarigg, en skjerm i regirommet eller en visning på datamaskinen. Før vi snakker om kabler og innstillinger, må vi derfor bli enige om hva skjermen skal brukes til.

Det er derfor jeg starter hver økt med å spørre: hva skal du se på denne skjermen, og hvem ser på den? Svaret avgjør hvilket signal som sendes dit, hvilken størrelse som er fornuftig og om bildet skal ha hjelpelinjer eller ikke.

Denne artikkelen tar for seg tre begreper jeg bruker hele tiden: programvisning, forhåndsvisning og kontrollvisning. Alle tre kan bo i samme oppsett, men de må ikke blandes sammen på samme skjerm uten en tydelig grunn.

Programvisning er bildet som sendes ut til seerne, opptaket eller lerretet i salen. Det er det ferdige resultatet i øyeblikket. Skjermen som viser programbildet skal være ren og stabil, uten ekstra tekst eller markører som kan forveksles med innholdet.

I en liten kirke eller et klasserom er programvisningen ofte den eneste skjermen alle tenker på. Men den forteller deg bare hva som skjer nå, ikke hva som kommer. Den som styrer oppsettet trenger derfor minst én skjerm til.

Jeg anbefaler at programskjermen merkes tydelig, både med en etikett på selve skjermen og i kabelplanen. Da vet alle som tar over oppsettet senere hvilken skjerm som aldri må kobles om midt i en sending.

• Viser kun det som går ut
• Holdes fri for hjelpelinjer og overlegg
• Merkes tydelig i kabelplanen

Forhåndsvisning viser et bilde før det slippes til programmet. Tenk på det som et blikk bak kulissene: du ser at kameraet står riktig, at utsnittet er greit og at lyset ikke har endret seg, før du velger det.

Den vanligste feilen er å tro at forhåndsvisningen alltid er det samme som programmet. Det er den ikke. Når du bytter kilde, flytter bildene seg mellom de to skjermene, og det må hele teamet forstå.

I øvelsene lar jeg deltakerne tegne signalveien for forhåndsvisningen på et diagram. Mange oppdager da at de har brukt samme utgang til to formål, og at skjermen derfor viser noe annet enn de trodde. Et enkelt diagram avslører slikt før kablene trekkes.

Kontrollvisning er skjermen du bruker til å vurdere bildet teknisk. Her kan du legge på fokushjelp, eksponeringsmarkering eller utsnittsrammer. Slike hjelpemidler hører ikke hjemme på programskjermen, men er til stor nytte for den som justerer kameraet.

Mange kameraer har en egen utgang for dette, slik at du kan ha rene bilder ut og hjelpelinjer på skjermen ved siden av. Hva kameraet faktisk støtter, må leses av i dets utgangsinnstillinger, og her varierer det mellom modeller.

Jeg pleier å si at kontrollvisning er for fotografen, mens programvisning er for publikum. Når de to blandes, ender man gjerne med strek og tekst i en sending der ingen ønsker dem.

• Fokushjelp og eksponeringsmarkering
• Utsnittsrammer og hjelpelinjer
• Kun for den som justerer bildet

Rådet jeg gjentar oftest, er å gi hver skjerm én tydelig oppgave. Det høres enkelt ut, men i små studioer ender man ofte med en skjerm som viser alt litt, og ingenting godt. Da blir det vanskelig å se hva som er galt når noe svikter.

Skriv oppgaven på en liten etikett ved skjermen: «Program», «Forhåndsvisning» eller «Kontroll kamera 1». Samme navn bruker du i signaldiagrammet og i kabellisten, så dokumentasjonen og rommet sier det samme.

Når du skal feilsøke, hjelper dette enormt. Du spør ikke lenger «hvorfor er skjermen svart», men «hvorfor får forhåndsvisningen ikke signal», og da vet du hvor i kjeden du skal lete.

Når monitorene er koblet, går jeg gjennom en kort rutine. Først sjekker jeg at hver skjerm viser riktig kilde. Deretter bytter jeg kilde på mikseren eller bryteren og ser at bildet flytter seg som forventet mellom forhåndsvisning og program.

Så kontrollerer jeg oppløsning og bildefrekvens på hver skjerm. En skjerm som godtar signalet men viser det feil skalert, kan lure deg til å tro at kameraet er ute av fokus. Slike detaljer blir lette å finne når skjermene har klare roller.

Til slutt noterer jeg avvik i dokumentasjonen. Det tar to minutter og sparer den som kommer etter deg for en lang kveld. Dette er en del av det deltakerne øver på i testmodulen.

• Riktig kilde på hver skjerm
• Kildebytte flytter bildet som forventet
• Oppløsning og bildefrekvens kontrolleres
• Avvik noteres i dokumentasjonen