Sjekkliste for monitorene i studioet før du bestemmer oppsettet

Når deltakerne kommer til modulen om forhåndsvisning, har mange allerede en skjerm de vil bruke. Jeg ber dem legge den til side og skrive ned hva de trenger å se under en opptak. Skal noen vurdere skarphet, eksponering eller bare om kameraet er på? Svaret avgjør størrelse, plassering og hvilket signal skjermen må motta.

En skjerm som er valgt uten en oppgave, ender ofte som en ekstra fil i bildet ingen ser på. I små studioer, kirker og klasserom er plassen knapp, og hver skjerm koster både strøm, kabel og oppmerksomhet. Derfor starter vi med en enkel tabell der hver rad er en person og hver kolonne er noe vedkommende må kontrollere.

Fyll ut tabellen før du åpner en eneste eske. Ofte viser det seg at to roller kan dele en skjerm, eller at en rolle mangler kontroll helt. Det er billigere å oppdage på papir enn etter at kablene er lagt og festet.

• Hvem ser på skjermen under opptak?
• Hva skal vedkommende vurdere?
• Hvor langt unna sitter personen?

I øvelsene gir vi hver monitor en rolle med et navn, for eksempel kameravisning, programbilde eller kontroll av opptak. En skjerm med én rolle er lett å forklare for en frivillig som setter seg ved bordet for første gang. En skjerm som viser alt på en gang, krever at brukeren kan mer enn oppsettet egentlig bør kreve.

Rollen bør stå på en liten lapp ved skjermen og i signaldiagrammet. Da stemmer det man ser i rommet med det som er tegnet, og feilsøking går raskere. Jeg har sett oppsett der fire like skjermer ble forvekslet fordi ingen hadde merket dem, og opptaket ble startet fra feil kilde.

Hold rollene få. Hvis du må forklare en skjerm med mer enn én setning, er den sannsynligvis gitt for mange oppgaver. Del gjerne opp, eller fjern den delen som ingen faktisk bruker.

• Ett navn per skjerm
• Samme navn på lapp og i diagram
• Maks én setning for å forklare rollen

Neste punkt er hva som kommer inn. Mange monitorer tar HDMI, noen også SDI, og ikke alle håndterer alle oppløsninger og bildefrekvenser. Les av hva kameraets utgang er satt til, og sammenlign med det skjermen oppgir i sin dokumentasjon. Gjør dette før du bestemmer deg, ikke etter at du har montert den.

Hvis kilde og skjerm ikke snakker samme språk, trenger du en konverter eller en annen utgang på kameraet. Det er en egen avveining som vi tar i modulen om signalkonvertere, men sjekklisten her avslører behovet tidlig. En ekstra boks betyr også en ekstra strømkilde og ett punkt til som kan svikte under opptak.

Vær også oppmerksom på at utgangen noen ganger legger skjermmenyer eller overlegg oppå bildet. Vurder om du vil ha dem med på en kontrollskjerm, og om de må skrus av på det som går videre til opptak.

• Kontakttype på kamera og skjerm
• Oppløsning og bildefrekvens
• Behov for konverter og strøm til den

Skjermer står ikke der tegningen sier når rommet først er møblert. Gå gjennom rommet og still deg der operatøren faktisk kommer til å sitte. Se på vinkelen, lyset fra vinduer og hvor lang kabelen må bli. Lange kabler tåler ikke alle signaltyper like godt, og en kabel på tvers av gulvet er en snublefelle i et rom med publikum.

Tenk også på hvem som ikke skal se skjermen. I en kirke eller et klasserom kan en lys skjerm bak talerens skulder forstyrre kameraet eller menigheten. Vend den bort, skjerm den fra siden, eller velg en mørkere visning når det trengs.

Mål avstandene med målebånd, ikke etter øyemål, og skriv tallene inn i kabellisten. Da vet den som skal vedlikeholde oppsettet senere hva som ble kjøpt og hvorfor akkurat den lengden ble valgt.

• Sitt der operatøren skal sitte
• Mål kabelløp og skriv det ned
• Vurder blending og lys i rommet

En monitor er bare nyttig hvis du kan stole på det den viser. Sett opp en fast rutine: slå på kilden, kontroller at bildet har riktig format og ikke er beskåret, og sammenlign fargene mot en kjent referanse eller en annen skjerm. Skrur du på lyssetting eller kamerainnstillinger etterpå, ser du forskjellen med en gang.

Dette er en del av prøverutinen vi følger videre mot opptak. Instruktøren min i testing, Kristian, har samme tilnærming i dokumentasjonen: det som er kontrollert, skal også stå skrevet ned. En enkel avkrysning per skjerm er nok til at neste person kan gjenta det samme.

Hold lysstyrken moderat og lik på skjermene som sammenlignes. En altfor lys skjerm fører til at du mørkner bildet i opptaket uten å merke det. Ta gjerne et testopptak og se det på en annen enhet.

• Riktig format og ingen beskjæring
• Lik lysstyrke på sammenlignbare skjermer
• Testopptak sett på en annen enhet

Når listen er gjennomgått, skriver du ned beslutningen: hvilke skjermer, hvilke roller, hvilke signaler og hvor de står. Legg det inn i signaldiagrammet slik at skjermene vises som egne noder med navn og kilde. Et diagram som kan leses av en som ikke var med på oppsettet, er målet.

Ta med kabelmerkingen i dokumentasjonen, slik at hver kabel til en skjerm har et navn som stemmer med lappen på skjermen. Da blir endringer senere ufarlige, fordi du vet hva som berøres. Mange feil i små studioer oppstår når noen bytter en kabel uten å vite hva den var koblet til.

Oppbevar dokumentet der brukerne finner det, gjerne i en mappe ved utstyret. Oppdater det hver gang noe endres, også små ting, og legg på dato. Det tar to minutter og sparer mye leting.

• Skjermene som egne noder i diagrammet
• Samme kabelnavn i liste og på kabel
• Oppdater med dato ved hver endring